Godt Investert Logo
Tilbake til opplæringsportalen

Håndtering av risiko og kriser

Arbeidet vårt innebærer å møte mennesker i sårbare livssituasjoner. Her er våre prosedyrer for hvordan vi systematisk vurderer og håndterer risiko for selvmord.

Forankring: Prosedyrene er basert på Nasjonale faglige retningslinjer fra Helsedirektoratet og er juridisk forankret i Psykisk helsevernloven og Psykisk helsevernforskriften.

1. Intern prosedyre for vurdering av selvmordsrisiko

Kartlegging vs. vurdering

Det er viktig å skille mellom disse to. Kartlegging (Screening) innebærer å spørre alle klienter om selvmordstanker. Vurdering (Assessment) er en grundig prosess som iverksettes av kvalifisert helsepersonell dersom kartleggingen indikerer fare.

Trinn 1: kartlegging for alle klienter

Skal gjennomføres i løpet av de to første samtalene. Vær oppmerksom på følgende:

Risikofaktorer

  • Psykisk lidelse
  • Rusmisbruk
  • Tidligere selvmordsforsøk
  • Brudd i viktige relasjoner
  • Manglende sosialt nettverk

Kartleggingsspørsmål

  • Har du selvmordstanker?
  • Er de der hele tiden?
  • Har du konkrete planer?
  • Har du uttalt håpløshet?
  • Har du tilgang til metoder?

Trinn 2: fordypende vurdering

Dersom kartleggingen gir grunn til mistanke, skal kvalifisert helsepersonell (psykolog) i teamet følge opp med en grundig vurdering. Dette kan føre til henvisning til det psykiske helsevernet.

Trinn 3: løpende revurdering og ansvarsdeling

Risikovurdering er en kontinuerlig prosess som må følges opp. Risikoen skal revurderes ved faste sjekkpunkter (5. og 10. samtale) og ved endringer i klientens tilstand.

Plikt til å drøfte:

Dersom en medarbeider uten helsefaglig bakgrunn er Ansvarlig Oppfølger (AO), har vedkommende en plikt til å drøfte temaer som selvmordsfare med psykologen i teamet. Drøftingen skal dokumenteres.

2. Bankens oppfølging av selvmordsutsagn

Våre råd til banken

Disse prinsippene er våre råd til banken i oppfølging av selvmordsutsagn. I noen tilfeller vil banken stå ovenfor dette, og da er det viktig at vi også støtter opp under deres rutinemessige håndtering av det. En felles tilnærming skaper trygghet for klienten.

Grunnleggende prinsipper

  • Ta alt på alvor. Alle ytringer skal tas på største alvor.
  • Ikke anta manipulasjon. De fleste trenger genuint hjelp.
  • Spør direkte. Det formidler omsorg og åpner for hjelp.
  • Vær et medmenneske. Lytt og vis at du bryr deg.

Fremgangsmåte ved muntlige utsagn

1
Ivareta personvern: Sørg for at samtalen foregår på et uforstyrret sted.
2
Lytt og anerkjenn: Vis empati, ikke bagatelliser. Spør utdypende om årsak, planer og tidligere erfaringer.
3
Innhent informasjon: Hvor er klienten? Er de alene? Har de bedt andre om hjelp?
4
Gi råd og kjøp tid: Informer om hjelpetelefoner (f.eks. Mental Helse på 116 123). Foreslå en ny, snarlig samtale.
5
Tilkall akutt hjelp: Ring 113 ved umiddelbar fare. Får du ikke respons, kontakt bydelsoverlegen.
6
Søk egen støtte og dokumenter: Snakk med leder/kollega og skriv et internt notat.

Fremgangsmåte ved skriftlige utsagn

  • Hvis telefonnummer er kjent: Ring klienten og følg prosedyren for muntlige utsagn.
  • Hvis kun e-post er kjent:
    • Svar med en empatisk e-post som viser omsorg, tilbyr samtale og informerer om hjelpetilbud.
    • Drøft saken umiddelbart med teamets psykologspesialist for å vurdere opplysningsplikten. Psykologen er ansvarlig for journalføring.